Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas (Samisk videregående skole Karasjok) er en av landets to samiske videregående skoler. Inger Johanne Revheim har jobbet der alle sine 27 år som lærer. I ti av disse årene har hun vært skolens kulturkontakt, der arbeidsoppgavene er innbakt i en 15 prosent stilling som såkalt hovedlærer.
– Som hovedlærer har jeg ansvar for opplegg på tvers av klasser og fag. Skulle jeg vært kulturkontakt uten at det var avsatt tid til rollen, hadde det blitt veldig mye på toppen av alt annet, bemerker Revheim.
Magiske møter
Hun er smittende entusiastisk til verdien av Den kulturelle skolesekken.
– Å klare å nå elever på én til halvannen time midt i alle ungdomsproblemene er en krevende øvelse. Men det er magisk når det skjer. De øyeblikkene driver meg.
Kulturkontakten forteller om et besøk som gjorde særlig inntrykk: I produksjonen «Ytringsfrihet for alle» fortalte en iransk lyriker om hvordan kvinner i Irak ble forfulgt for å ytre seg. Samme dag trakk Sylvi Listhaug seg som statsråd, og uttalte på pressekonferansen at meningsmotstanderne ønsket å kneble ytringsfriheten.
– Koblingen mellom det som skjedde politisk og det som lyrikeren fortalte om, gjorde det ekstra interessant for oss å utforske tematikken i etterkant.
Revheim forteller at elevene var ekstra mottakelige for diktene og ble grepet av det lyrikeren fortalte om regimet i Iran og flukten fra hjemlandet. I ettertid lurte flere elever på om skolebiblioteket hadde diktbøkene.
– Jeg synes det er god kvalitet på DKS. Et slikt tilbud er kanskje ekstra verdifullt på en utkantskole som vår. Uten DKS hadde det vært vanskelig å tilby elevene våre så mange og varierte kunst- og kulturopplevelser, bemerker Revheim.
Skolen prioriterer samiske produksjoner, særlig de som formidles på samisk, samt tilbud egnet for skolens fysiske begrensninger. Primært ønskes det at utøvere kommer til Karasjok siden nærmeste teaterscene ligger i Lakselv, og en tur-retur reise dit spiser opp hele skoledagen.
Knytter DKS opp mot læreplanen
Revheim vektlegger gode prosesser rundt valg av skolens DKS-program.
På slutten av skoleåret innkaller hun seksjonslederne til et utvelgelsesmøte, i forkant har hun bedt alle lærerne om å sende inn ønsker. I forkant av møtet går hun selv gjennom DKS-katalogen og gjør seg opp noen tanker om hvilke produksjoner som kan passe til hvilke trinn og hvordan de kan knyttes til fagplanen.
Bakgrunnen som norsklærer for både yrkesfag og studiespesialisering er et godt grunnlag for begrunnede meninger om både innhold og relevans, samt hvilke produksjoner som kan treffe hvilke trinn. Når de så har utvelgelsesmøtet, er hennes innspill utgangspunktet for diskusjonene.
– For at lærere skal være motiverte og synes det er greit å bruke tid på DKS, er det viktig å vise at noe går rett inn i lærerplanen. Det er ikke alltid jeg får det til, men jeg prøver å tenke hvordan produksjonene kan passe inn. Lærere på videregående må forsvare timebruk, vi har timetelling. Samtidig er det ikke slik at alt fra DKS må inn i læreplanen. Konserten vi skulle hatt i våres var for pur glede, en felles opplevelse som skulle samle skolen, poengterer Revheim.
For at lærere skal være motiverte og synes det er greit å bruke tid på DKS, er det viktig å vise at noe går rett inn i lærerplanen. Det er ikke alltid jeg får det til, men jeg prøver å tenke hvordan produksjonene kan passe inn.
Viktig utvelgelsesprosess
Kulturkontakten mener hun har en viktig todelt oppgave i planleggingsmøtene:
– Min rolle handler både om å selge inn og holde tilbake. Det må ikke blir for mye trykk at det blir motstand mot ordningen. Lærerne våre er veldig engasjerte i DKS, men det er en smerteterskel for antall produksjoner per skoleår.
Den felles prosessen om ønskede DKS-produksjoner gjør det enklere å være kulturkontakt i ettertid. For hva kan lett skje når en produksjon faktisk skal besøke en skole? Jo, lærere glemmer at det skal skje. Og det passer faktisk litt dårlig…
– Det at vi har hatt en god prosess gjør at det er lett for meg å påpeke at: «Du mente at produksjonen var så bra og ønsket at klassen din skulle få oppleve den». Hverdagen tar oss litt i skolen. Det er en kamp om tiden.
Regionskontorets betydning
Revheim har erfart er at det er stor forskjell på tidsbruk knyttet til ulike produksjoner.
– Noen er enormt krevende for mottakerskolen, andre nærmest gjør seg selv – det er snakk om én utøver som ikke trenger noe. Som bestiller må du være tydelig hvis en forestilling er veldig krevende tidsmessig. Det ønsker også regionskontoret å få beskjed om.
Hun roser DKS Finnmarks evne til å ta kontakt og svare raskt på spørsmål. Hun anbefaler andre kulturkontakter å holde løpende kontakt med sitt regionskontor.
DKS går ikke av seg selv. Du må være veldig på hele tiden.
– De første årene som kulturkontakt hadde jeg ikke god nok kontroll. DKS går ikke av seg selv. Du må være veldig på hele tiden, tipser hun.
Den erfarne kulturkontakten på Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas/Samisk videregående skole Karasjok er ærlig på at for- og etterarbeidet knyttet til en DKS-forestilling er veldig læreravhengig. Og at hun selv spiller en viktig rolle.
– De gangene jeg legger meg i selen, ser jeg at det funker.
Hun eksemplifiserer med et forfatterbesøk hvor hun bestilte flere eksemplarer av boka som forfatteren turnerte med og forhørte seg i god tid før besøket om noen ønsket å jobbe med opplegget.
– Plutselig var norsklæreren på, sier hun med smil i stemmen.
