– Faste DKS-tilbud er viktig

«Ti stille! Dere samiske barn er her for å lære å bli nordmenn, og fylle livene deres med mer verdi!» kommanderer ei dame i kyse og rødstripete kjole.

En grovskåren pekestokk smeller i kateteret og lærer Tidemann skuer strengt utover radene med elever. Guttene foran, jentene bakerst. Som seg hør og bør. Det fnises, men også litt forskrekkede øyne skimtes der de står oppstilt på stramt geledd.

6. trinn fra Ila skole i Trondheim er på Sverresborg Trøndelag folkemuseum for å delta i DKS-produksjonen «Det samiske Trøndelag». Interaktivt skuespill kombineres med foredrag, quiz og en workshop hvor elevene lærer å lage sørsamiske armbånd (situ).

I den okergule skolestua får elvene en smak av hvordan samiske barn ble behandlet på norske internatskoler for hundre år siden. Målet var å kristne og fornorske elevene. Fornorskingspolitikken innebar systematisk diskriminering.

– Det at de får kjenne det på kroppen, er viktig. Vi ser at det funker, sier museumspedagog Christina R. Søhol.

– Dette er en helt annen måte å lære om hvordan samene har blitt behandlet. Jeg tror man lærer mye mer gjennom opplevelser enn å lese om det, fortsetter hun.

Besøk til Sverresborg museum er et av flere faste DKS-tilbud til Trondheims elever. Kulturkontakt ved Ila skole, Ulrich Winther-Hansen, mener de faste tilbudene har en egen verdi.

– Folk reiser langveisfra for å besøke Nidarosdomen. Da skulle det bare mangle at byens barn ikke har vært der i løpet av skolegangen sin, poengterer han.

– Det er fint å vite at alle våre elever har vært eller skal gjennom noen faste opplegg. Det er viktig, tenker vi, at noen tilbud går igjen.

DKS tilbyr andre opplevelser

I tillegg til å være kulturkontakt er Ulrich avdelingsleder for 4.-7 trinn. Han poengterer nytten av den kombinasjonen.

– Vi ser at det fungerer best at en i ledelsen har ansvaret for DKS. Vi ønsker både å ta litt av på trykket på lærerne, samtidig er det enklere for meg å koordinere besøk, sjekke om gymsalen er ledig og sende ut info. Jeg har nok mer oversikt enn en «vanlig» lærer.

Ila skole er en kombinert barneskole og mottaksskole, og størrelsesmessig litt over gjennomsnittet for Trondheim by. Selve skolebygget er fra 1921.

– Noen skoler har et flott auditorium. Vi har en helt vanlig gymsal, en sånn som er litt kald om vinteren. Det er ikke et ideelt lokale, men man tar det man har. Og vi er vant med å bruke gymsalen til DKS-produksjoner.  

I tillegg framsnakker han ordningen.

– Min rolle handler også om å snakke positivt om Den kulturelle skolesekken. Tilbudet er et veldig viktig innspill i skolehverdagen. Vi klarer ikke å gi elevene slike opplevelser. Og det at man i tillegg bare kan møte opp, det er både flott og viktig. Det er mange muligheter til å bruke DKS-tilbudet i etterkant, det er hva den enkelte lærer gjør det til selv.

I rollen som kulturkontakt sender Ulrich ut informasjon om hver produksjon klasser skal delta på. Han minner også lærerkollegiet om besøk, og at det er lurt å forberede elevene på det de skal oppleve.

Kulturkontakten bemerker verdien det har når DKS-produksjoner treffer det en klasse ellers jobber med. Dagen før 6. trinn besøkte Sverresborg, var det for eksempel Samisk nasjonaldag.

– Andre ganger er et DKS-opplegg rett og slett en hyggelig happening, en opplevelse, for barna.

Opplevelsen starter på bussen

Både museumsformidlerne ved Sverresborg og kulturkontakten poengterer verdien det har å øve på å være et godt publikum.

– Det er mye annen læring enn selve opplegget på et museumsbesøk, sier Christina R. Søhol.

Ila skole ligger en kort busstur unna Sverresborg museum.

-Det sosiale aspektet starter på reisen hit. Og så skal vi fange elevene når de kommer. Som museumsformidlere driver vi relasjonsbygging over svært kort tid.

Søhol, som koordinerer det praktiske rundt DKS-besøket, ringer skolen uken i forveien for å minne dem om besøket, tipse om ressurser til for- og etterarbeid og avklare forventninger.

Hva trenger dere fra lærere?

– Besøket blir mer vellykket med forberedte elever. Under selve besøket trenger vi aktive lærere som er tydelige på hva slags oppførsel som forventes. Målet er at opplevelsen blir fin for alle, inkludert oss.

Museumsformidleren avslutter med et beroligende budskap til lærere:

– Som lærer er du kanskje med på opplegget for første gang. Husk at vi gjør dette på 7. året. Vi vet hva vi gjør og hvordan vi skal ta imot ulike grupper. Det går helt fint om elevene er litt viltre, og vi liker spontane reaksjoner. Vi er forberedt på det meste og sier fra dersom det trengs. Stort sett går det veldig fint!