«Grøtte skole, det er Jorunn».
Med blinkende headset og kvikke bevegelser multitasker Jorunn Alsethaug mellom å besvare spørsmål på telefon og hjelpe til å rigge til forestilling. I dag er Feil Teater på besøk med DKS-produksjonen «De kaller meg Påsan».
Jorunn er ansatt i en administrativ stilling og overtok rollen som kulturkontakt for to år siden. Tidligere delte to lærere på rollen, men det fungerte ikke så godt. Ansvaret ble pulverisert, og lærerne hadde egentlig ikke kapasitet eller oversikten som trengs.
Ungene til Jorunn har gått på skolen. Selv har hun vært ansatt siden 2006. På privaten har hun spilt og skrevet revy og sunget i kor, samt hatt lederverv i FAU og i frivillige organisasjoner. For ei kulturinteressert dame som henne, som i tillegg liker å organisere og ta ansvar, var det null stress å takke ja til å bli kulturkontakt.
– Jeg tror at en god kulturkontakt må være en som ikke synes at rollen er pes, bemerker hun.
Fra gymsal til magi
Når de fire medlemmene fra Feil Teater ruller opp i en hvit lastebil noen minutter etter klokka ni denne torsdagsmorgenen i februar, står nytraktet kaffe, te og kjeks og venter. Siden de skal ha to forestillinger, er Jorunn i gang med å hardkoke egg til lunsj.
– Dette er virkelig luksus! Det er ikke så mye som skal til - det er topp om vi får en kaffekopp når vi kommer, bemerker skuespiller Amanda Strand.
I løpet av ett kvarter er en helt vanlig gymsal omgjort til et magisk rom. Totalt 160 elever på 1.-4. trinn skal få oppleve forestillingen basert på Vidar Sandbecks barndom, med tematikk som utenforskap og tilhørighet.
Jorunn forteller at noen av elevene har ulike utfordringer og muligens vil bevege seg eller lage lyder underveis. Slik informasjon er godt å få for utøverne. For da trenger de ikke å lure hvis noe uventet skjer blant publikum under forestillingen.
Det er ikke så mye som skal til - det er topp om vi får en kaffekopp når vi kommer.
Former rollen selv
Jorunn omtaler seg som en potet. Der hun løfter, ordner og trår til der det trengs, minner hun mest om en flyveleder. Hun får frie tøyler til å forme kulturkontakt-rollen som hun vil.
– Ingen kontrollerer hvordan jeg styrer det. «Det der har du kontroll på», er rektors holdning. Jeg tror definitivt det er lettere å ha denne rollen hvis man er ansatt i administrasjonen, enn hvis man er lærer, påpeker hun.
«Tvi-tvi. Nå får vi bare gønne på!», sier skuespillerne til hverandre før de gjemmer seg bak rekvisittene, og dørene åpnes for spente elever. Jorunn sluser elevene dit de skal sitte: de yngste på blå matter forrest, de eldste på benker og stoler.
«Nå håper jeg dere koser dere masse! Og så synes jeg vi skal gi skuespillerne og Påsan masse applaus», oppfordrer tekniker Pål André Hasselvold, idet han ønsker velkommen til forestilling.
Jeg tror definitivt det er lettere å ha denne rollen hvis man er ansatt i administrasjonen, enn hvis man er lærer.
Vet sjeldent hva de kan forvente
Dette er en kort turné på halvannen uke. Men utøverne fra Feil Teater kan være så lenge som åtte uker på veien. Ny dag er lik en ny skole – som de som regel aldri har besøkt. Ikke vet de hvor noe er, hvor de kan parkere eller om noen kommer til å møte dem.
– Dette er vår hverdag. Vi vet sjelden hva vi kan forvente. Hvor stort er rommet vi skal spille i? Hvor er ledningsuttaket? Hvem har nøkler til å låse opp rom? Får vi lunsj? Og mye annet. Men det er også det som gjør det spennende å reise med DKS, bemerker Pål.
Dukken Påsan med det uttrykksfulle ansiktet og hans gode venn, tøyelefanten Fru Martinsen rekker mye på 45 minutter: de er på et sjørøverskip, på månen og i jungelen. Det synges og fortelles til entusiastisk respons fra elevene.
Maser ikke på lærere
Jorunn pleier å ta seg tid til å se forestillingene, siden hun vet at de skal evalueres. Om høsten sender hun ut informasjon om skolens DKS-tilbud kommende skoleår, legger informasjonen i Teams og minner lærerne på hva som skal skje når datoen for en forestilling nærmer seg. Da gjerne med lenken til selve produksjonen som ligger på dks.no.
– Men jeg maser ikke på lærerne om å gå gjennom det anbefalte forarbeidet. Det ville blitt et ork for både dem og meg. De er voksne mennesker. Men det de ikke kan si, er at de ikke visste at DKS skulle komme. For det har jeg informert om, sier hun bestemt.
– Vi merker forskjell på skoler hvor elevene er forberedt på at de skal få se teater. Da gleder de seg, og det blir en helt annen energi i rommet, bemerker Amanda.
Skuespilleren forteller at de pleier å sende e-post til skolen uka før de kommer og vanligvis også ringer et par dager før ankomst.
– Vi forventer ikke at lærere eller kulturkontakter skal huske alt. Så den telefonen er viktig, så vi får kontakt. Som regel går det bra. Noen få ganger har vi opplevd at skolen har glemt at vi skal komme akkurat den dagen.
Men utøverne i Feil Teater har aldri måtte avlyse en forestilling. Det som har skjedd, er at elever måtte sitte på gulvet fordi ingen kom og låste opp døra der mattene lå. Det er ikke ideelt, men det går.
Kjenner skolen inn og ut
Det at Jorunn er ansatt i en administrativ stilling, gir henne både større frihet og bedre oversikt enn en lærer. Hun er også mer fleksibel med tanke på møter siden hun ikke er låst til undervisning.
– Jeg vet hvem lærerne er på alle trinnene og har oversikt over arbeidsdagene deres, og kjenner også elevene godt. Jeg kjenner skolen inn og ut.
Kommunekontakt Brit E. Lervik Angelsen setter stor pris på arbeidet Jorunn gjør.
– Grøtte skole er et eksempel på at kulturkontakten på skolen ikke trenger å være en rektor, inspektør, eller en gang en lærer. De siste årene når hun har hatt ansvaret har det fungert helt topp. Hun er veldig god på å få utøverne til å føle seg velkomne. Akkurat det siste har jo også mye med hennes personlighet og interesse å gjøre. Men det er litt artig når utøvere jeg har brukt flere år sier: «Ja, på tirsdag skal vi til ho Jorunn. Det blir kjekt!»
– Skryt er det verste jeg vet. Men det er hyggelig å høre at utøvere setter pris på å komme til Grøtte skole, sier Jorunn da hun får gjenfortalt kommunekontaktens kommentar.
Hun forteller hvorfor hun vektlegger å møte DKS-utøverne på en god måte.
– Jeg tror det gjør noe med de som kommer hit og skal prestere. Jeg har jo selv stått på en scene og vet at du kan føle deg sårbar. Du må vise at du bryr deg.
Tips til andre
- Det skal ikke mye til for at en utøver føler seg velkommen. Å møte dem ved ankomst, servere en kaffekopp og være tilgjengelig for spørsmål, er ofte mer enn nok.
- Vurder å servere lunsj hvis utøverne har flere forestillinger samme dag.
- Husk at det er mulig å høre med utøvere om muligheten for å flytte tidspunktet for en forestilling så man unngår at den begynner midt i et friminutt – eller når det egentlig skulle være friminutt. Det skal lite til for at elever går inn i et møte med kunst og kultur med en mer positiv innstilling.
- Som kulturkontakt kan det være en fordel å selv være interessert i kunst og kultur.
- Mye av rollen handler om å koordinere og å være tilgjengelig på arrangementsdagene.
- Ha oversikt og sørg for å formidle informasjon tidlig til alle lærere.
- Husk at læreres innstilling til DKS smitter over på elevene.
- Forbered elevene på hva de skal møte. Da får de også tid til å glede seg.
Fakta om Grøtte skole
- Ligger i Fannrem i Orkland kommune.
- Er en 1-10-skole.
- Skolen har rundt 500 elever og 60 lærere.
Om «De kaller meg Påsan»
- En figurteaterforestilling av og med friteatergruppa Feil Teater, inspirert av Vidar Sandbecks forfatterskap og viser.
- Feil Teater produserer inkluderende teater med særlig fokus på barn og unge. Forestillingene tar utgangspunkt i et bredt spekter av temaer, og har alle et lett og lekent teateruttrykk som kommuniserer direkte med publikum, og som fenger dem som vanligvis ikke oppsøker teatret. Mange av forestillingene spilles på utradisjonelle steder, som i tomme lagerbygg, bakgårder, hager og leiligheter. Kompaniet samarbeider tett med andre kulturaktører og teaterinstitusjoner, og turnerer så godt som hele landet i regi av Den kulturelle skolesekken.
- I 2023 spilte Feil Teater 297 forestillinger for over 28.000 publikummere, og i tillegg til to urpremierer mottok de Heddaprisen for beste barneforestilling med produksjonen «Siste stopp: Nordpolen».
