Læringspotensialet i DKS
Kunst- og kulturopplevelser kan berike læringsprosessen, støtte tverrfaglige temaer og fagspesifikke mål, og gi elever muligheten til å møte og forstå viktige samfunnsspørsmål.Gjennom kunstmøter i Den kulturelle skolesekken (DKS) kan elevene møte problemstillinger som på ulike måter belyser samfunnsutfordringer som krever engasjement og innsats, og bidra til at elevene oppnår forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag. I møte med profesjonelle kunstnere og formidlere kan elevene inspireres, utfordres og motiveres til kreativitet og nytenkning.
Se også Utdanningsdirektoratets side om DKS.
Hopp rett til:
Tverrfaglige temaer
Folkehelse og livsmestring
I dette temaet skal elevene blant annet utvikle evnen til skapende tankeprosesser og praktisk problemløsning og få verktøy til å utforske meninger, ideer og følelser. I tillegg skal de kunne uttrykke seg i ulike formater og på ulike arenaer.
Demokrati og medborgerskap
I dette temaet skal elevene blant annet utfordres til å reflektere kritisk over kunst og design og materiell og immateriell kultur. De skal lære å gi uttrykk for egne opplevelser, tanker og meninger. Gjennom møter med kunst og kultur og arbeid med visuelle ytringer kan elevene utvikle evne til å tolke, medvirke i og endre samfunnet de lever i.
Bærekraftig utvikling
I dette temaet skal elevene gjennom praktisk skapende arbeid utvikle evne til å se forbedringer i produkter og til å utforske mer bærekraftige levesett for fremtiden.
Kunstopplevelser og danningsprosesser
1.
Hvorfor er kunst viktig?
Kunst er viktig fordi den handler om livet. I møte med kunst får elever ubegrensede muligheter til å erfare og oppleve. Kunst inviterer til å utforske eksistensielle temaer som for eksempel skam, vennskap og utenforskap fordi den viser frem ulike sider ved slike fenomen. Kunst kan gjøre det ukjente kjent, eller det kjente ukjent. Kunst kan utfordre etablerte sannheter, innforståtte holdninger, og bidra til forståelse og refleksjon omkring nedarvede verdier.
Slik kan møter med kunst få oss til å tenke nytt om noe vi trodde vi forsto, eller få oss til å stille spørsmål til noe vi trodde vi visste.
2.
Hva er en kunstopplevelse?
Alle som har vært oppslukt av ei bok, grepet av en film eller beveget av musikk, har hatt en kunstopplevelse. Disse opplevelsene er vanskelige å beskrive med ord. De er kroppslige, personlige, emosjonelle og kognitive på en gang. Derfor omtales kunstopplevelser som sammensatte og komplekse.
Den kulturelle skolesekken (DKS) lar alle elever møte kunstuttrykk som film, litteratur, musikk, scenekunst, visuell kunst og kulturarv, ofte også kombinasjoner av disse. Et DKS-besøk gir muligheter for både individuelle og kollektive kunstopplevelser. Derfor har slike besøk et stort pedagogisk potensial.
3.
Hva har kunst med danning å gjøre?
Læreplanverkets overordnede del legger vekt på skolens ansvar for elevers danning. Målet er å utruste elever til å leve i frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet. Skolen skal danne elever til å forstå seg selv, andre og verden, og til å gjøre gode valg.
Kunstopplevelser har særlig betydning for danning, hvor to aspekter kan tillegges vekt.
Det første er selvoverskridelse, som handler om elevers evne til å møte det som er fremmed. Å oppmuntre til nysgjerrighet og ta andres perspektiv kan oppøve en slik ferdighet.
Det andre er kritisk tenkning, som handler om evne til å tenke fritt. Å oppøve kritisk tenkning er det motsatte av å oppøve kunnskap som er målstyrt og forhåndsbestemt. En tanke som er fri tilpasser seg ikke tillærte konvensjoner, tar ikke for gitt, men utforsker og sprenger grenser.
4.
Hvordan kan lærere legge til rette for kunstopplevelser?
Alle barn har rett til kunst. Derfor er DKS-besøk pålagt alle skoler. Når voksne leser bok, ser film eller lytter til musikk, gjør de dette frivillig. Elever derimot, tvinges til kunsten.
Til forskjell fra kunstmøter kan ikke kunstopplevelsen påtvinges. Dette er et pedagogisk paradoks som gjør didaktiske spørsmål relevante: Hvordan motivere, inspirere og vekke nysgjerrighet? Og hvordan gjøre DKS-besøk meningsfulle for elever? En pedagogisk tilnærming til kunstopplevelse, handler om å oppøve elevers evne til
- å oppleve (ferdighet)
- å kommunisere om opplevelser (kunnskap)
- å reflektere over opplevelser (kompetanse)
5.
Hvordan kan lærere gjøre kunstopplevelser til danningsprosesser?
Lærere kan bruke kunstopplevelser til å skape tolkningsfellesskap og uenighetsfellesskap. Det handler om å legge til rette for at elever kan ha ulike forståelser og ulike opplevelser i møte med DKS. Den pedagogiske innrammingen av DKS-besøk er viktig. Det bør legges til rette for individuelle opplevelser, samtidig som disse også må kunne utforskes i et klasseromsfellesskap, gjerne før og etter kunstopplevelsene.
Med utgangspunkt i kunstopplevelser kan lærere skape situasjoner der ytringsmangfold gis verdi. Sammen med DKS kan lærere skape sammensatte og komplekse læreprosesser hvor selvoverskridelse og kritisk tenkning kan oppøves.
Hvordan kan man øke elevenes utbytte av DKS-opplevelsen?
For å oppnå bedre utnyttelse av DKS-tilbudet anbefales det å vurdere om, eller hvordan, innholdet kan bli et supplement til opplæringen. DKS skal samspille med læreplanen, men har også en egenverdi som kan bidra til elevens danning og identitetsutvikling på lengre sikt.
Seks tips for øke elevenes utbytte
- Se DKS-programmet for din skole på dks.no. Her finner du også informasjon om tema og faglig relevans for de fleste produksjonene. Det kan gjøre det enklere å tilrettelegge opplevelsen pedagogisk og utnytte dens mulige læringsverdi. Til mange produksjoner er det også utviklet forslag til for- og etterarbeid.
- Sjekk hvilket DKS-tilbud din elevgruppe har fått tildelt på starten av skoleåret. Det gjør det enklere å plassere læringsaktiviteter som samspiller med produksjonen i samme periode.
- Informer elevene om DKS-produksjonen i forkant av besøket. Det skaper forventninger og kan gi et bedre utbytte av kunstmøtet. Til flere produksjoner finnes det videoer med små smakebiter som er fine å benytte.
- Vær der for elevene. I møte med kanskje ukjente kunst- og kulturuttrykk, er lærere gode rollemodeller.
- Refleksjon i etterkant er verdifullt. Elevenes vurderingskompetanse styrkes ved at det legges til rette for undring, diskusjon, tolkning, evaluering og muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger.
- Ta elevene med på utvelgelse av produksjoner. Det kan styrke deres eierskap. Flere fylker og kommuner gir skolene mulighet til å velge deler av tilbudet selv.
Vær med på å utvikle DKS
Refleksjoner om DKS- opplevelsen har læringsverdi både for eleven, formidleren og DKS-administrasjonen. Evaluering og tilbakemeldinger som videreformidles, kan bli et viktig grunnlag for både kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitetsutvikling. Ros og ris er like velkomment, bare slik kan vi bli bedre!
Hvordan bidra til utvikling?
- Gjennomfør en refleksjonsøkt med elevene etter kunstmøtet. Resultatet er av stor verdi både for formidleren og DKS-administrasjonen.
- Bruk skolens kulturkontakt. Vedkommende kan videreformidle ønsker, evalueringer og tilbakemeldinger og sette deg i kontakt med utøverne eller DKS-administrasjonen. Kulturkontakten har også oversikt over digitale verktøy for tilbakemelding.
- Oppfordre elevene dine til å engasjere seg i skolens DKS-tilbud. I mange fylker og kommuner kan skoler velge deler av tilbudet selv, og elevene kan medvirke i utvelgelsen. Noen skoler har for eksempel opprettet DKS-ressursgrupper.
- Kulturtanken arrangerer jevnlig fagdager, seminarer og konferanser om DKS. Det er ønskelig med større deltakelse fra skolesektoren.
Høsten 2024 lanseres et nytt elevtilbakemeldingsverktøy for DKS. Verktøyet er et digitalt og interaktivt spørreskjema der elevene får si sin mening om opplevelsen. Skjemaet kommer med en unik kode per skole og vil være tilgjengelig for kulturkontakten i DKS-portalen, som er fagsystemet som alle kulturkontakter i Norge benytter for å planlegge DKS-besøk på sin skole.
Delen "Kunstopplevelser og danningsprosesser" er hentet fra publikasjonen med samme navn av Elisabeth Hovde Johannesen og Tone Cronblad Krosshus, ledere av Forskningsgruppen for estetiske læreprosesser ved Universitetet i Sørøst-Norge.
